Symptomer ved forstuet storetå

Her går vi gjennom symptomer ved forstuet storetå. I tillegg vil du også lære mer om egentiltak, behandling, diagnostisering og øvelser ved forstuet storetå.

Tegn på at du har forstuet storetåen vil inkludere smerter i tåleddet. Leddet er innkapslet og beskyttet av bløtvev og leddbånd (ligamenter). Disse er ansvarlige for å feste bein sammen med andre bein. Ved en forstuing av storetåen er det ligamenter som har blitt strukket for langt eller revnet – og denne skaden gir grunnlag for smerter. Det er dòg viktig å skille mellom en forstuing og et brudd.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse. Vi tilråder alltid å få vurdert fotsmerter hos kyndig helsepersonell.”

Skade på første metatarsofalangealleddet

Ja, det er kanskje litt av en munnfull, men når du forstuer storetåen så innebærer dette en skade på første metatarsofalangealleddet (hvis vi skal holde oss til medisinske termer). Når vi forstuer dette leddet innebærer dette altså at leddbånd blir forstrukket og avrevet, noe som igjen fører til smerter og hevelse. Særlig vanlig er dette dersom storetåen blir kraftig bøyd oppover (hyperektensjon). Dersom dette resulterer i en skade på leddbåndet under storetåen kalles dette for torvtå (turf toe på engelsk). Vanlige årsaker til slike skader er idrett og fysisk aktivitet. Husk å kjøle ned skaden med gjenbrukbar kuldepakning tidlig for å unngå for mye væskeansamling og hevelse. I tillegg bør du bruke en storetåbeskytter for å beskytte tåen fra ytterligere skade.

Hvem har økt risiko for å forstue storetåen?

Selvfølgelig er det slik at alle kan få en forstuing i storetåen, men noen har allikevel høyere risiko for å bli rammet enn andre. Kjente risikofaktorer inkluderer:

• Tidligere forstuing eller skade i storetåen
• Urinsyregikt eller artritt i storetåen
• Feilstilling i fot eller tær (slik som hallux valgus)
• For stramme sko
• Visse fysiske idretter (slik som fotball)
• Idrett på hardt underlag (slik som kunstgress)

Symptomer ved forstuet storetå: Slik kjennes det ut

En forstuet tå kan være veldig ubehagelig og kan gjøre det vanskelig å gå. Her er en liste med symptomer og kliniske tegn som gjerne er assosiert med en forstuet storetå:

• Smerter og ømhet
• Hevelse
• Mulig blodutredelse (blåmerke)
• Redusert bevegelighet i storetåleddet
• Instabilitet i tåleddet
• Svekket balanse og koordinasjon i foten

Forskjellen på en forstuet storetå og en brukket storetå er at ved en forstuing vil du fortsatt ha noe bevegelighet. Ved et brudd vil du ikke være i stand til å bevege storetåleddet. Vanligvis er det også slik at et brudd er betydelig mer smertefullt enn en forstuing – og det oppstår gjerne i forbindelse med en akutt hendelse. Ved brudd kan du også ha følt eller hørt en klikkende lyd i tåen når skaden oppstod.

Diagnostisering av en skade i storetåen

Autorisert helsepersonell med ekspertise innenfor muskel og skjelettskader, slik som fysioterapeut og kiropraktor, vil kunne hjelpe deg med å diagnostisere skaden din. En kiropraktor har, i likhet med lege, henvisningsrett til bildediagnostikk (inkludert MR undersøkelse). Ved mistanke om brudd vil du bli henvist til røntgenundersøkelse for å bekrefte eller avkrefte dette.

Behandling for forstuet storetå

Som nevnt ovenfor er det viktig å få utredet om det faktisk er et brudd eller en forstuing det dreier seg om. Et brudd vil jo kreve mer avlastning og beskyttelse enn en forstuing. Et viktig egentiltak uansett ved slike skader er RICE-prinsippet. Dette står for rest, ice, compression og elevation – som kan oversette til hvile, nedkjøling, kompresjon og elevasjon på norsk.

Hvile og avlastning for tåen

Første steg innebærer å stoppe med aktiviteter som forverrer symptomene. Vi ønsker også, naturlig nok, å redusere hvor mye vi går på foten – og sørge for at den er godt beskyttet med avlastende tåstøtter eller teiping (for eksempel buddytaping sammen med nærmeste tå ved bruk av kinesioteip).

Buddytaping innebærer altså enkelt og greit at man bruker kinesioteip eller sportsteip og teiper storetåen sammen med nabotåen. Dette vil kunne gi avlastning og økt støtte.

Nedkjøling av storetåleddet

For å redusere hevelse og væske i og rundt skadeområdet er det viktig at vi kjøler ned området tidlig etter at skaden har oppstått. Ved å bruke en kuldepakning ment for formålet risikerer vi ikke å “forfryse oss” slik man kan gjøre dersom man bruker isbiter. Bruk aldri is direkte på huden. Når du bruker en kuldepakning er det anbefalt å kjøle ned i 15 minutter av gangen – og gjenta dette 4-5 ganger daglig inntil hevelsen og smertene lindres.

Kompresjon

Man bruker primært sett kompresjonstøy for å øke blodsirkulasjonen og stimulere væskedrenasje. Ved skade i storetåen kan det være aktuelt å bruke kompresjonssokker med eller uten “tær”.

Elevasjon (hvil med beina høyt)

Å hvile med foten høyt kan bidra til å redusere væskeansamling i storetåen. Gravitasjonskreftene, i samarbeid med lymfesystemet, sørger nemlig for at væsken trekker ned mot knær og hofter til nærliggende lymfekjertler – som deretter transporterer dette videre ut av kroppen gjennom vannlating.

Når bør jeg oppsøke hjelp av fysioterapeut eller kiropraktor?

Dersom du opplever betydelige smerter, hevelse og blodutredelse bør du få skaden undersøkt omgående. Dette gjelder særlig dersom du ikke klarer å legge noe vekt i det hele tatt på tåen – som kan være en indikasjon på at det er et brudd der. Husk at det alltid er best å oppsøke en kyndig kliniker en gang for mye enn en gang for lite. Husk at en lege eller kiropraktor kan henvise deg til røntgenbilde dersom det er mistanke om bruddskade.

Rehabiliteringstrening etter en forstuet storetå

Ved betydelige skader tilråder vi alltid at du får kyndig hjelp med veiledning, rehabilitering og aktiv behandling. Dette er for å sørge for at du ikke går for fort (eller for sakte) fram – og at du heller ikke gjør noe feil. Mange er heller ikke klar over at man kan redusere belastningen på føttene ved å styrke musklene i legger, lår og hofter – og da gjerne ved bruk av strikktrening (minibånd). Hvor lang rehabiliteringstiden blir er avhengig av skadeomfanget.

 VIDEO: Øvelser for sterkere føtter

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram for å styrke føtter, ankler og tær. Sterkere føtter og ankler kan avlaste tærne og fungere skadeforebyggende. Dette er ment som øvelser etter at skaden har tilhelet og blitt bedre.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her. De tilbyr helhetlig utredning, moderne behandling og individualisert rehabiliteringstrening.