Bør jeg bruke is eller varme mot vonde knær?

Avhengig av årsaken kan bruk av is eller varme mot vonde knær være både effektivt og lettvint. Men det er viktig å huske på at nedkjøling og oppvarming gir ulike effekter – og hvilken av de som er best avhenger av hvilken diagnose du ønsker å gi lindring.

I denne artikkelen vil du bli bedre kjent med hvordan kuldebehandling og varmebehandling fungerer mot knesmerter. Vi går også gjennom ulike knediagnoser og gir råd om når det er best å bruke kulde eller varme. En gjenbrukbar kombinasjonspakning (både kulde og varmepakning i ett) kan uansett være lurt å ha tilgjengelig i “skadeskapet” hjemme.

Vanlige årsaker til vondt i kneet

Det finnes en rekke diagnoser og årsaker som kan gi deg knesmerter. Men noen av de er mer vanlige enn andre – og blant de vanligste årsakene er artrose (leddslitasje), bruskskader, muskelsmerter og senebetennelser.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse. Vil tilråder alltid å få knesmerter vurdert av kyndig helsepersonell.”

Artrose i kneet

Artrose innebærer slitasje av ledd. Dette kalles også for slitasjegikt og innebærer fysiske slitasjeforandringer på kneleddet. Slitasjen kan oppstå naturlig grunnet langvarig bruk etter hvert som at vi blir eldre, men kan også oppstå tidligere grunnet revmatisme eller tidligere skader. Artrose innebærer blant annet forandringer i brusken, reduserte plassforhold i kneet – og kan innebære dannelsen av beinsporer (osteofytter) inne i selve kneet.

– Traumatiske kneskader kan gi tidligere kneartrose

Artrose i knærne er svært vanlig blant personer over 50-60 år. Men artrose kan også ramme yngre personer – og da særlig de med høyere BMI eller som har hatt tidligere kneskader. Avhengig av alvorlighetsgraden kan artrose gi knesmerter, knestivhet (spesielt på morgenen) og hevelse i selve kneleddet.

Meniskskade eller meniskruptur

Inne i kneet ditt har du to menisker – den mediale menisken og den laterale menisken. Disse er bruskaktige strukturer som gir støtdemping og sørger for god bevegelse mellom lårbeinet og skinnebeina. Brusken i disse kan bli skadet ved traumatiske skader – for eksempel ved et fall eller en fotballtakling. Den vanligste skademekanismen innebærer at personen har det affekterte beinet plantet på bakken – og deretter får en akutt vridning. Slike skader er vanlige innenfor fotball og håndball.

– Vanlige symptomer ved meniskskader

Skader eller irritasjon på menisken kan gi flere ulike symptomer – slik som:

• At kneet låser seg
• Redusert knebevegelighet
• Knehevelse
• At kneet svikter

Muskelskader i kneet

Overbelastning og plutselige vridninger kan føre til at muskel, ligamenter eller sener i kneet blir forstrukket eller skadet. I visse tilfeller kan dette medføre delvis avrivning eller fullstendig avrivning av bløtvevsfibre. Idrett, og da særlig kontaktidrett, er en av de vanligste årsakene til slike skader. Vanlige symptomer inkluderer:

• Knesmerte
• Kneinstabilitet
• Blåmerker og blodutredelse
• Hevelse

Seneskader og senebetennelser i knærne

Vi har en rekke senefester som fester i kneet. Inkludert senene fra bakre og fremre lårmuskulatur (quadriceps og hamstrings). Disse senefibrene kan, for eksempel grunnet overbelastning eller skade, bli rammet av skader på fibrene (tendinose) eller betennelsesreaksjoner (tendinitt). Smertene og symptomene er ofte ganske milde i starten, men etter hvert – og særlig da hvis man ikke endrer belastningen i hverdagen – vil de kunne bli verre og verre. Bruk av knestøtter – slik som kompresjonstøy og hopperknestøtter kan bidra til å avlaste senene i knærne ved aktivitet.

Bruk av is mot knesmerter

(En kombinasjonspakning med festestropp gjør det enkelt å feste pakningen der du ønsker – uten at du slipper å sitte og holde på den)

Behandling med kulde er et enkelt egentiltak å ta i bruk dersom kneet er vondt. Isen fungerer ved å få blodårene til å trekke seg sammen, noe som igjen fører til mindre blodsirkulasjon inn mot området. Denne effekten kan lindre betennelse, redusere hevelse og gi smertelindring.

Spesielt nyttig ved akutte skader og betennelser

Nedkjøling er regnet for å være spesielt nyttig ved akutte kneskader (skader som er mindre enn 3 uker gamle). Blant annet kan følgende diagnoser ha god effekt av isbehandling:

• Meniskskader
• Slimposebetennelser (bursitt)
• Muskelskader
• Seneskader og senebetennelser

Å kjøle ned skader kan redusere inflammasjon og hevelser. Det kan også bidra, sammen med hvile, til å forhindre forverring av senebetennelse og slimposebetennelse – da det bidrar til å redusere væskeansamling og ødem.

Slik utfører du kuldebehandling

Den største feilen mange gjør når det kommer til isbehandling er å bruke is direkte mot huden. Dette er farlig og kan gi forfrysningsskader. Nettopp derfor er det så mye bedre å bruke en gjenbrukbar kuldepakning med festestropp som faktisk er ment for dette formålet.

– Bruk utstyr som er ment for kuldebehandling

En slik kuldepakning vil gradvis bli mindre og mindre kald – etter hvert som du nærmer deg det som er regnet som ideell nedkjølingstid (15-20 minutter). Ikke is ned områder i mer enn 20 minutter av gangen – og bruk et tynt håndkle eller lignende i mellom dersom du synes det blir for kaldt. Du kan gjenta kuldebehandlingen 3-4 ganger daglig.

Varmebehandling mot knesmerter

Fordelen med en kombinasjonspakning er at du også kan bruke den til varmebehandling. Å bruke varme for å lindre et vondt kne kan være nyttig i spesifikke situasjoner og ved visse diagnoser. I motsetning til is, vil varme øke blodsirkulasjonen i det behandlede området.

– Ikke bruk varme på en akutt kneskade

Varmebehandling er vanligvis ikke til å anbefale ved akutte skader eller betennelser. Ved mer akutte skader ønsker vi nemlig å roe ned betennelsesresponsene og væskeansamlingen – og da er nedkjøling bedre. Dòg har varmebehandling sin nytteverdi ved andre diagnoser – blant annet langvarige og kroniske tilstander.

Varmebehandling mot artrose, muskelsmerter og kroniske smerter

Oppvarming, som øker blodsirkulasjonen, kan fungere lindrende for personer med kneartrose. Varmen får nærliggende muskler og senefester til å slappe av – og kan bidra til bedret bevegelse i kneleddet. Varmebehandling fungerer også godt mot anspente muskler og muskelknuter. I tillegg til varmepakning kan man også massere inn varmebalsam for å gi symptomatisk lindring.

Slik bruker du varme mot knesmerter

Det viktigste – før du starter – er å sjekke at varmepakningen ikke er for varm. Dersom du er usikker kan du bruke et tynt kjøkkenhåndkle i mellom området og pakningen. Hold varmepakningen mot kneområdet i 10-20 minutter, men stopp dersom du merker ubehag. Både når man bruker is eller varme er det viktig å ta forhåndsregler for å ikke fryse eller brenne huden.

VIDEO: Strikktrening for knærne

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram for knærne med strikk. I tillegg til trening med strikk kan mange ha utbytte av å rulle stramme lårmuskler på en skumrulle.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her.