Bruskskade i kneet (symptomer, behandling, råd og øvelser)

En bruskskade i kneet kan gi knesmerter, stivhet og låsningsfølelse. Kneet kan rammes av to ulike typer bruskskade – enten i menisken eller i selve leddbrusken.

Når vi snakker om bruskskade i kneet tenker mange at dette utelukkende betyr meniskskade, men det gjør det ikke. Vi har to c-formede menisker i kneet, en på innsiden (mediale menisk) og en på utsiden (laterale menisk). Disse er laget av en fibrøs brusk og fungerer som en støtdemping inne i kneleddet. Men i tillegg til menisken har vi altså leddbrusken på enden av lårbeinet.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse. Vi tilråder alltid å få vurdert knesmerter hos kyndig helsepersonell.”

To typer av bruskskade i kneet

Både menisken og leddbrusken kan bli skadet. Men dette er altså to forskjellige varianter av bruskskader. Begge typene kan gi grunnlag for symptomer som knesmerter, svikt i kneet, knelåsningsfølelse og redusert bevegelighet. Majoriteten av bruskskader, inkludert skader på menisken, blir behandlet konservativt ved bruk av fysikalsk opptrening og egentiltak. Vanlige egentiltak inkluderer vanligvis bruk av knestøtte for å avlaste kneleddet, kuldepakning mot hevelse og varmegel mot nærliggende anspente muskler.

Noen tilfeller av meniskskader opereres, men dette tilhører sjeldenhetene i disse dager. Primært sett har forskning vist at opptrening har like gode resultater som kirurgi, uten de samme bivirkningene og risikoen. I denne artikkelen vil du lære mer om forskjellen på en meniskskade og leddbruskskade – og også hva du kan gjøre selv for å bli bedre.

Typer av brusk i kneet

Kneleddet har altså to typer av brusk: leddbrusk og meniskbrusk.

• Leddbrusken er det glatte laget på leddet som dekker enden av bein. Vi finner et lag med leddbrusk på enden av lårbeinet, på toppen av skinnebeinet og bakpå kneskålen.
• Menisken er en annen type av fibrøs brusk som fungerer som en støtdemper mellom beina. I motsetning til leddbrusk er ikke menisken direkte festet til bein – men ligger mellom bein og absorberer belastning.

Formålet med begge disse typene av brusk er å beskytte kneet ved å hindre at beina gnisser mot hverandre. I tillegg sørger de for god vektfordeling i kneleddet og normal bevegelighet.

– Har du fått en bruskskade?

I majoriteten av tilfellene, når noen refererer til en bruskskade, så snakker de om meniskskader. En rift eller ruptur i menisken relativt vanlige kneskader, men det er viktig å huske på at rifter og rupturer også kan oppstå i leddbrusken.

Forskjellige skader på brusken

^{[Visse typer av idrett er mer utsatt for bruskskader enn andre]}

Bruskskader kan forekomme på flere måter:

• Fissurering: En bruskfissur er en linjeformet fordypning i et lag brusken. I visse tilfeller kan slike rifter være asymptomatiske, men hos noen kan de forårsake både en låsningsfølelse i kneet og redusert bevegelighet i kneet.
• Fortynning: Bruskfortynning kan forekomme etter en kneskade – eller så kan også forekomme ved artrose eller artritt i kneet. Tynnere brusk er ikke like glatt som normal brusk. Således kan dette føre til en mer ujevn bevegelse i kneleddet.
• Bøttehank: Dersom deler av brusken separeres fra beinet og løftes ut av sin normale posisjon kalles dette for en hank-deformasjon. Grunnet denne anatomiske endringen, så kan kneet låse seg i visse stillinger når denne deformiteten gnisser mot andre strukturer.
• Eksponert beinvev: Ved større nedsliting av brusk kan underliggende beinvev i kneleddet bli eksponert. Dette kan oppstå etter traumatiske skader – eller som et resultat av artritt i kneet.

Årsaker til bruskskade i kneet

Brusken i kneet kan bli skadet på forskjellige måter – inkludert:

• Traumatiske skader (for eksempel idrettsskader eller fall)
• Artrose (degenerative forandringer i kneleddet)
• Overbelastning (uten nok restitusjon)

Repetitiv belastning over lengre tid, for eksempel på jobb, kan føre til en gradvis skadeprosess i knebrusken. Nettopp derfor er det viktig å benytte seg av støttende tiltak, som gir kneet avlastning og stabilitet, dersom man vet at man belaster knærne mye i det daglige.

Å bruke en enkel knestøtte når du vet at det blir mye belastning kan være en god avgjørelse i det lange løp – og kan fungere både beskyttende og skadeforebyggende.

Vanlige symptomer ved bruskskade i kneet

Symptomer ved en skade i menisken kan være temmelig like som skader på leddbrusken. For å differensiere mellom ulike typer av knediagnoser bør du vurderes av en kliniker med ekspertise innenfor muskler, sener og ledd (slik som fysioterapeut eller kiropraktor). Begge typene av bruskskade i kneet kan forårsake:

• Hevelse i kneleddet
• Knesmerter
• At kneet svikter eller gir etter
• Vanskeligheter med å legge vekt på kneet
• Klikkende eller poppende lyd i kneet
• Vanskeligheter med å rette ut kneet

Diagnostisering av bruskskade i kneet

En fysioterapeut eller idrettskiropraktor vil kunne hjelpe deg med å diagnostisere knesymptomene og knesmertene dine. I tillegg til en historietagning, hvor de vil stille spørsmål om symptomer og hverdagslige belastninger, vil det også gjennomføres en funksjonell undersøkelse av kneet ditt. Denne kan bidra til å differensiere mellom ulike knediagnoser. De bruker også ortopediske spesialtester for å sjekke etter skade eller irritasjon på menisken.

– Bildediagnostisk utredning

Både lege og kiropraktor kan henvise deg til MR undersøkelse eller røntgen av kneet. Begge disse typene av undersøkelse kan bidra ved å gi konkret informasjon om beinhelsen i kneet. Men det er kun MR undersøkelse som også kan avdekke rift eller ruptur i meniskene – så vi regner MR som gullstandard ved bildeundersøkelse av bruskskade i kneet.

Behandling av bruskskade i kneet

Vi kan dele behandlingen av bruskskader i kneet inn i tre hovedkategorier:

• Hjemmetiltak
• Fysikalsk rehabilitering
• Kirurgi

Hjemmetiltak og selvbehandling

Det finnes en rekke gode tiltak man kan starte med selv dersom man har redusert knehelse eller bruskskade i kneet. En av de vanligste er å begynne med en knestøtte for å gi avlastning og økt stabilitet til kneet. En kompresjonsstøtte for kneet kan også bidra til å redusere hevelse i kneet og stimulere økt blodsirkulasjon. Tidligere har vi også nevnt hvor egenmassasje med varmegel kan gi lindring til såre muskler. I tillegg kan man også rulle opp anspente muskler i lår og legg med skumrulle.

Fysikalsk rehabilitering og behandling

Aktiv behandling i form av muskulære teknikker, tøyninger og leddmobilisering kan bidra til bedret bevegelighet og funksjonalitet. Dette kan, blant annet, innebære triggerpunktbehandling, intramuskulær akupunktur, massasje og trykkbølgebehandling. I tillegg til dette bruker vi gjerne opptrening med strikk når det kommer til bruskskader i kneet. Vi anbefaler at du oppsøker en fysioterapeut eller idrettskiropraktor for å få en grundig evaluering og et rehabiliteringsoppsett.

Kirurgi mot bruskskade i kneet

Man opererer sjeldent bruskskader i kneet, men det finnes selvfølgelig unntak. Degenerativt betingede bruskskader, som altså er forårsaket av slitasje over lengre tid, opereres svært sjeldent – men akutte bruskskader hos personer under 35 år vil derimot ofte ende i et kirurgisk inngrep.

VIDEO: Øvelser mot bruskskade i kneet

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram med minibånd og strikk tilpasset for deg med bruskskade i kneet. Noe av det viktigste er også at du holder deg innenfor komfortable bevegelsesutslag og at øvelsene ikke gjør vondt.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her. De tilbyr helhetlig utredning, moderne behandling og individualisert rehabiliteringstrening.