Bruskskade i kneet (symptomer, behandling, råd og øvelser)

En bruskskade i kneet kan gi knesmerter, stivhet og låsningsfølelse. Kneet kan rammes av to ulike typer bruskskade – enten i menisken eller i selve leddbrusken.

Når vi snakker om bruskskade i kneet tenker mange at dette utelukkende betyr meniskskade, men det gjør det ikke. Vi har to c-formede menisker i kneet, en på innsiden (mediale menisk) og en på utsiden (laterale menisk). Disse er laget av en fibrøs brusk og fungerer som en støtdemping inne i kneleddet. Men i tillegg til menisken har vi altså leddbrusken på enden av lårbeinet.

Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og idrettskiropraktorer, ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Vi tilråder alltid å få vurdert knesmerter hos kyndig og relevant helsepersonell.

To typer av bruskskade i kneet

Både menisken og leddbrusken kan bli skadet. Men dette er altså to forskjellige varianter av bruskskader. Begge typene kan gi grunnlag for symptomer som knesmerter, svikt i kneet, knelåsningsfølelse og redusert bevegelighet. Majoriteten av bruskskader, inkludert skader på menisken, blir behandlet konservativt ved bruk av fysikalsk opptrening og egentiltak. Vanlige egentiltak inkluderer vanligvis bruk av knestøtte for å avlaste kneleddet, kuldepakning mot hevelse og varmegel mot nærliggende anspente muskler.

Noen tilfeller av meniskskader opereres, men dette tilhører sjeldenhetene i disse dager. Primært sett har forskning vist at opptrening har like gode resultater som kirurgi, uten de samme bivirkningene og risikoen. I denne artikkelen vil du lære mer om forskjellen på en meniskskade og leddbruskskade – og også hva du kan gjøre selv for å bli bedre.

Typer av brusk i kneet

Kneleddet har altså to typer av brusk: leddbrusk og meniskbrusk.

• Leddbrusken er det glatte laget på leddet som dekker enden av bein. Vi finner et lag med leddbrusk på enden av lårbeinet, på toppen av skinnebeinet og bakpå kneskålen.
• Menisken er en annen type av fibrøs brusk som fungerer som en støtdemper mellom beina. I motsetning til leddbrusk er ikke menisken direkte festet til bein – men ligger mellom bein og absorberer belastning.

Formålet med begge disse typene av brusk er å beskytte kneet ved å hindre at beina gnisser mot hverandre. I tillegg sørger de for god vektfordeling i kneleddet og normal bevegelighet.

– Har du fått en bruskskade?

I majoriteten av tilfellene, når noen refererer til en bruskskade, så snakker de om meniskskader. En rift eller ruptur i menisken relativt vanlige kneskader, men det er viktig å huske på at rifter og rupturer også kan oppstå i leddbrusken.

Forskjellige skader på brusken

^{[Visse typer av idrett er mer utsatt for bruskskader enn andre]}

Bruskskader kan forekomme på flere måter:

• Fissurering: En bruskfissur er en linjeformet fordypning i et lag brusken. I visse tilfeller kan slike rifter være asymptomatiske, men hos noen kan de forårsake både en låsningsfølelse i kneet og redusert bevegelighet i kneet.
• Fortynning: Bruskfortynning kan forekomme etter en kneskade – eller så kan også forekomme ved artrose eller artritt i kneet. Tynnere brusk er ikke like glatt som normal brusk. Således kan dette føre til en mer ujevn bevegelse i kneleddet.
• Bøttehank: Dersom deler av brusken separeres fra beinet og løftes ut av sin normale posisjon kalles dette for en hank-deformasjon. Grunnet denne anatomiske endringen, så kan kneet låse seg i visse stillinger når denne deformiteten gnisser mot andre strukturer.
• Eksponert beinvev: Ved større nedsliting av brusk kan underliggende beinvev i kneleddet bli eksponert. Dette kan oppstå etter traumatiske skader – eller som et resultat av artritt i kneet.

Årsaker til bruskskade i kneet

Brusken i kneet kan bli skadet på forskjellige måter – inkludert:

• Traumatiske skader (for eksempel idrettsskader eller fall)
• Artrose (degenerative forandringer i kneleddet)
• Overbelastning (uten nok restitusjon)

Repetitiv belastning over lengre tid, for eksempel på jobb, kan føre til en gradvis skadeprosess i knebrusken. Nettopp derfor er det viktig å benytte seg av støttende tiltak, som gir kneet avlastning og stabilitet, dersom man vet at man belaster knærne mye i det daglige.

Å bruke en enkel knestøtte når du vet at det blir mye belastning kan være en god avgjørelse i det lange løp – og kan fungere både beskyttende og skadeforebyggende.

Vanlige symptomer ved bruskskade i kneet

Symptomer ved en skade i menisken kan være temmelig like som skader på leddbrusken. For å differensiere mellom ulike typer av knediagnoser bør du vurderes av en kliniker med ekspertise innenfor muskler, sener og ledd (slik som fysioterapeut eller kiropraktor). Begge typene av bruskskade i kneet kan forårsake:

• Hevelse i kneleddet
• Knesmerter
• At kneet svikter eller gir etter
• Vanskeligheter med å legge vekt på kneet
• Klikkende eller poppende lyd i kneet
• Vanskeligheter med å rette ut kneet

Diagnostisering av bruskskade i kneet

En fysioterapeut eller idrettskiropraktor vil kunne hjelpe deg med å diagnostisere knesymptomene og knesmertene dine. I tillegg til en historietagning, hvor de vil stille spørsmål om symptomer og hverdagslige belastninger, vil det også gjennomføres en funksjonell undersøkelse av kneet ditt. Denne kan bidra til å differensiere mellom ulike knediagnoser. De bruker også ortopediske spesialtester for å sjekke etter skade eller irritasjon på menisken.

Bildediagnostisk utredning

Både lege og kiropraktor kan henvise deg til MR undersøkelse eller røntgen av kneet. Begge disse typene av undersøkelse kan bidra ved å gi konkret informasjon om beinhelsen i kneet. Men det er kun MR undersøkelse som også kan avdekke rift eller ruptur i meniskene – så vi regner MR som gullstandard ved bildeundersøkelse av bruskskade i kneet.

Behandling av bruskskade i kneet

Vi kan dele behandlingen av bruskskader i kneet inn i tre hovedkategorier:

• Hjemmetiltak
• Fysikalsk rehabilitering
• Kirurgi

Hjemmetiltak og selvbehandling

Det finnes en rekke gode tiltak man kan starte med selv dersom man har redusert knehelse eller bruskskade i kneet. En av de vanligste er å begynne med en knestøtte for å gi avlastning og økt stabilitet til kneet. En kompresjonsstøtte for kneet kan også bidra til å redusere hevelse i kneet og stimulere økt blodsirkulasjon. Tidligere har vi også nevnt hvor egenmassasje med varmegel kan gi lindring til såre muskler. I tillegg kan man også rulle opp anspente muskler i lår og legg med skumrulle.

Fysikalsk rehabilitering og behandling

Aktiv behandling i form av muskulære teknikker, tøyninger og leddmobilisering kan bidra til bedret bevegelighet og funksjonalitet. Dette kan, blant annet, innebære triggerpunktbehandling, intramuskulær akupunktur, massasje og trykkbølgebehandling. I tillegg til dette bruker vi gjerne opptrening med strikk når det kommer til bruskskader i kneet. Vi anbefaler at du oppsøker en fysioterapeut eller idrettskiropraktor for å få en grundig evaluering og et rehabiliteringsoppsett.

Kirurgi mot bruskskade i kneet

Man opererer sjeldent bruskskader i kneet, men det finnes selvfølgelig unntak. Degenerativt betingede bruskskader, som altså er forårsaket av slitasje over lengre tid, opereres svært sjeldent – men akutte bruskskader hos personer under 35 år vil derimot ofte ende i et kirurgisk inngrep.

VIDEO: Øvelser mot bruskskade i kneet

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram med minibånd og strikk tilpasset for deg med bruskskade i kneet. Noe av det viktigste er også at du holder deg innenfor komfortable bevegelsesutslag og at øvelsene ikke gjør vondt.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Her kan du se minibånd som benyttes:

 Trenger du hjelp med knærne?

Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikker i Norge, med både fysioterapeuter og idrettskiropraktorer, som innehar ekspertise innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i knærne. Du kan også se en fullstendig oversikt over deres klinikker her:

1. Akershus, Eidsvoll: Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi
2. Akershus, Eidsvoll: Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi
3. Akershus, Ullensaker: Jessheim Fysikalske
4. Aust-agder: Grimstad Fysikalske
5. Oslo: Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Trykk på en av de ovenstående lenkene for å besøke nettsidene til de respektive klinikkene. Der kan du også, helt uforpliktende, stille spørsmål og få svar fra autorisert helsepersonell.

Kilder og referanser: Skade på brusken i knærne

• Artikkelen er kvalitetssjekket og redigert av offentlig autorisert helsepersonell v/ Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse
• Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk)