En Guide om Hælsporer

En hælspore er en diagnose som forårsakes av en beinaktig utvekst som dannes av kalsiumnedleggelse. Denne dannes i forkant av hælbeinet og strekker seg framover mot fotbuen.

Hælsporer begynner ofte på forsiden av og under hælen. De kan bli opp til cirka 1.5 cm lange. De er ikke synlige når man ser på hælen, men en trent kliniker kan i visse tilfeller palpere dem og fatte mistanke.

– Har jeg hælspore?

Å oppdage hælsporer kan være utfordrende. Hælsporer forårsaker nemlig vanligvis ikke noe særlig smerter, og det er ikke alle hælsmerter som er forbundet med sporene. Snarere har man sett at de er assosiert med plantar fascitt – og ofte forekommer i langvarige tilstander. Fortsett å lese for å lære mer om disse beinaktige utvekstene og hva som forårsaker dem.

– Ta Vare på Føttene Dine!

Mange benytter kompresjonssokker for å stimulere økt blodsirkulasjon til føtter og legger. Denne økte mikrosirkulasjon bringer blant annet ‘byggemateriale’ som danner kollagen og elastin i strukturene som trenger det. Andre måter å ta vare på føtter og hæler kan innebære bruk av fotmassasjerulle eller å sove med nattskinne (som strekker fotsålen din når du sover).

Symptomer på Hælsporer

Noen vanlige symptomer på hælsporer kan innebære:

• Smerter i hælen
• Inflammasjon
• Hevelser på forsiden av hælen din

Det rammede området kan også kjennes lettere varmt å ta på. Disse symptomene kan spre seg til fotbuen din. I senere stadier av alvorlige tilfeller kan det også være mulig å kjenne en liten benutvekst.

– Ikke alle hælsporer er vonde

Enkelte hælsporer forårsaker ingen symptomer i det hele tatt. Det kan også hende du ikke legger merke til endringer i bløtvevet eller beinet rundt hælen. Hælsporer oppdages som regel kun med røntgenbilder og andre tester som gjennomføres relatert til et annet problem med foten.

Hva forårsaker hælsporer?

Hælsporer forårsakes direkte av langvarig belastning av seneplaten, muskler og leddbånd. Til slutt kan denne overbelastningen legge press på hælbeinet (calcaneus) som fører til sporer.

– Dannes over lengre tid

Hælsporer utvikles over tid. De dukker ikke plutselig opp etter en treningsøkt eller feiltråkk. Hælsporer har tendens til å oppstå når du ignorerer tidlige symptomer som smerter i hælen.

Gjentatt overbelastning via gange, løping eller hopping på hardt underlag, uten nok tid til hvile, er den vanligste årsaken til hælsporer. De kan også utvikle seg når man bruker sko eller såler som ikke støtter føttene ordentlig. Personer med hulfot og flate fotbuer (plattfot) har begge en tendens til å feilbelaste foten – og har økt risiko for å få hælspore

Hælsporer kan også muligens forårsakes av:

• Artrose
• Overvekt
• Dårlig tilpassede sko
• Feilaktig ganglag
• Utslitte sko

Mange av de som har hælsporer har også tilstanden plantar fascitt. Dette er en smertefull tilstand som innebærer at et hardt, fiberrikt vev strekker seg mellom tær og hæler. Plantar fasciaen fester i framkant av hælbeinet – og man mistenker at innstrammet vev i denne kan bidra til å utvikle hælsporer.

Diagnostisering av hælsporer

Det er vanskelig for deg å diagnostisere en hælspore uten hjelp fra offentlig helsepersonell. Dette er fordi symptomene likner mye på andre former for hælsmerter og fotproblemer.

Du vil måtte booke en avtale med en terapeut, slik som en fysioterapeut eller moderne kiropraktor, for å få riktig diagnose. De kan deretter oppdage hælsporene via røntgenbilder. En kiropraktor har henvisningsrett til røntgen og MR undersøkelse.

– Funksjonell undersøkelse

Før de bestiller bildetester vil terapeuten gjennomføre en fysisk undersøkelse av foten din for å se etter tegn på rødhet, inflammasjon eller feilfunksjon. Terapeuten vil også sjekke om det finnes merkbare ømme områder på foten. Ømhet er nemlig enda en indikasjon på en hælspore.

Fotspesialisten din kan også be deg gjennomføre fysiske tester, slik som å stå på en fot av gangen – og se på ganglaget ditt.

Behandling for hælsporer

Behandling av hælsporer består primært av hvile, egentiltak, øvelser og livsstilsendringer.

Kompresjonsstøtter

Daglig bruk av kompresjonssokker kan bidra til økt sirkulasjon i føttene – og kan hjelpe deg med å løse opp i anspente fotmuskler. Vi anbefaler særlig disse som er utviklet spesielt for plantar fascitt.

Øvelser, strekkeøvelser og egenmassasje

Vanlige øvelser for hælsporer består av strekking av musklene i fotbuen og plantar fascia. Fysioterapeuten eller en moderne kiropraktor vil også vanligvis tilsende deg et hjemmeprogram som du kan utføre på egenhånd. Mange melder om særlig god effekt av å gjøre øvelsene på kvelden før man legger seg. Å rulle foten på en massasjeball er også vanligvis anbefalt.

Avlastning

Belastningsstyring er en av de mest anbefalte tiltakene både for plantar fascitt og hælsporer. Det er spesielt viktig å hvile føttene etter lange perioder med ståing og andre fysiske aktiviteter.

Hælstøtter

Hælstøtter, som man har på inni skoene, kan bidra til å avlaste området i forkant av hælene dine. Hælpads kan også forhindre ytteligere slitasje. De bør brukes som tillegg til godt fottøy, så foten har god, generell beskyttelse.

VIDEO: 5 Gode Fotøvelser for Bedret Styrke og Sirkulasjon

Disse øvelsene egner seg også for deg med hælspore. Hovedfordelen er at det styrker fotbuene og fotsålene dine – og bidrar til forbedret blodsirkulasjon i områdene.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen. Du kan se fullstendig oversikt over klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her