DeQuervains tenosynovitt er en betennelsestilstand som forårsaker smerter assosiert med bevegelse av tommel og håndledd. Årsaken til smertene fra DeQuervains er inflammasjon innenfor et begrenset området rundt tommelfingerbasen. Denne inflammasjonen forårsakes av et seneproblem som kalles stenoserende tenosynovitt – altså seneskjedebetennelse. Dette betyr at seneskjeden på bunnen av tommelen blir irritert som resultat av gjentatt overbelastning som deretter forårsaker skader på disse senene. Dette gir grunnlag for resulterende inflammasjon og ødem.
“- Ortopedisk natteskinne og kompresjonshansker er to populære egentiltak mot denne tilstanden. Særlig førstnevnte kan avlaste i smertefulle og overbelastede perioder.”
![Kompresjonshansker (Ett par) [Mot artroseplager, karpaltunnelsyndrom ++]](https://usercontent.one/wp/www.dinhelsebutikk.no/wp-content/uploads/2019/05/kompresjonshansker-300x300.jpg)
– Kjær tilstand, mange navn
Denne tilstanden ble oppkalt etter Dr. Felix de Quervain, enn Sveitsisk lege som beskrev denne tilstanden sent på 1800-tallet. Siden den gang har vi lært mye om årsakene til denne tilstanden og de ulike måtene man kan behandle problemene på med både egentiltak og behandlingsmetoder. På grunn av enkelte årsaker til denne typen seneskjedebetennelse kalles denne tilstanden for ulike ting. Noen ganger kalles problemet for Quervains tendinose, DeQuervains sykdom, tekstetommel, gamertommel eller nybakt mammatommel.
Hvem Får DeQuervains Tenosynovitt?
De Quervains tenosynovitt er vanligst i aldersgruppene mellom 30 og 50 år. Tilstanden rammer kvinner oftere enn menn. Tilstanden kan være assosiert med graviditet og revmatiske sykdommer. De Quervains tenosynovitt oppstår på grunn av overbelastning i håndleddet. Dette ser man vanligvis hos nye mødre, da bevegelsen ved å plukke opp babyen kan forårsake irritasjoner i disse håndleddssenene. Tilstanden kan også observeres hos mennesker som bruker verktøy eller lignende, slik som gartnere, skiløpere og folk som spiller racketsport (slik som tennis og padel). Tilstanden kan også oppstå hos personer som overbelaster tomlene sine mens de tekster eller spiller dataspill.
– Rammer Første Dorsalområdet (Tommelbasen)
Det spesifikke området dette problemet er kjent for å ramme er det første dorsalområdet. Bakerst i håndleddet finnes det seks forskjellige områder som inneholder et antall sener som retter ut håndleddet og fingrene. Innenfor det første dorsalområdet finnes det to spesifikke sener som hjelper deg å bevege tommelen opp. Disse to senene refereres til som abductor pollicis longus (APL) og extensor pollicis brevis (EPB). Disse to senene glir rundt hverandre og er nærme hverandre for å arbeide sammen med kontrolleringen av presise tommelbevegelser. Hos mennesker med Quervains tenosynovitt blir senene derimot irriterte og fortykkes, så de ikke kan gli like enkelt ved siden av hverandre. Når disse senene fortykkes og bevegelsene mellom dem blir vanskeligere utvikler folk typiske symptomer på de Quervains tenosynovitt.
Symptomer på de Quervains
Hovedsymptomet for de Quervains tenosynovitt er smerter på tommelsiden av håndleddet; smerten kan noen ganger stråle oppover mot forarmen. Smertene kan muligens dukke opp på en gang eller utvikler seg gradvis. Du vil vanligvis merke en forverring når du bruker tommelen mens du holder fast i noe eller når du vrir om på håndleddet. Det kan også hende du kjenner en begrensning mens du prøver å bevege tommelen din. Tommelsiden av håndleddet kan være hovent, som gjør det vanskeligere å bevege den. De vanligste symptomene inkluderer:
- Smerter rett under tommelen ved håndleddet
- Hevelser og ømhet i smerteområdet
- En gnukkende følelse (crepitus) når du beveger tommel eller håndledd
– Hvordan Stilles Diagnosen?
Diagnostiseringen av de Quervains er vanligvis ganske rett fram for en trent kliniker – slik som lege, fysioterapeut eller moderne kiropraktor. Det første man legger merke til er trykkømhet over de påvirkede senene.
– Finkelsteins Test
En klinisk manøver som kalles for Finkelsteinstest er ganske spesifikk for denne tilstanden, og denne testen gjennomføres av klinikeren din for å kunne diagnostisere de Quervains tenosynovitt. Finkelsteins test utføres ved å lage en knyttneve over den nedbøyde tommelen din, mens du beveger håndleddet mot den minste fingeren. Pasienter med Quervains tenosynovitt vil oppleve smerter (eller økte smerter) når de gjennomfører denne manøveren.
– Funksjonell Undersøkelse
En funksjonell undersøkelse vil kunne gi grunnlag for å stille diagnosen. Klinikeren din kan velge å ta bildediagnostikk for å undersøke nærmere dersom dette er medisinsk indisert. En av de mer vanlige årsakene til at folk opplever smerter i dette området er artrose på tommelbasen. Om man fortsatt er usikker på diagnosen kan en MR test hjelpe. Typisk sett vil senene innenfor det første dorsalområdet se fortykkede ut, og ofte vil det oppstå hevelser rundt senene. I de fleste tilfellene trenger man ikke en MR for å konstatere denne diagnosen.
Risikofaktorer for de Quervains
Det er ikke alle som utfører gjentakende aktivitet med hendene og håndleddene sine som utvikler de Quervains tenosynovitt. Derimot virker det som at enkelte mennesker er mer utsatt for å utvikle denne tilstanden. Forskerne har identifisert flere risikofaktorer for sykdommen. De inkluderer:
- Alder: Oftest rammer denne tilstanden personer i alderen 25-55 år. Den oppstår sjeldnere hos barn og blant eldre mennesker.
- Kjønn: De Quervains er mye vanligere hos kvinner enn menn.
- Aktivitet: De Quervains kan være vanligere hos mennesker som utfører spesifikke gjentakende aktiviteter i forbindelse med arbeid eller fritid.
- Nybakte mødre: De Quervains rammer ofte nybakte mødre. Diagnosen kan også ramme andre personer som hjelper til mye med små barn. Bevegelsen av å holde fast i og løfte opp en baby regnes som å være kilden til overbelastningsirritasjonen i seneskjeden hos denne pasientgruppen.
Egentiltak og Behandling for DeQuervains Tenosynovitt
- Fysioterapi
- Muskuloskeletal Laserterapi
- Ortopedisk Håndleddsstøtteskinne
- Passiv leddmobilisering
De fleste pasienter med de Quervains tenosynovitt vil merke bedring ved bruk av ortopedisk støtteskinne for håndleddet, lette tøyeøvelser og belastningsbegrensning. Støtten skal brukes flere timer hver dag – og også når man sover. Den fungerer ved å avlaste og stabilisere det påvirkede området. For variasjon kan man også bytte på med brukes av kompresjonshansker. Anti-inflammatoriske, reseptfrie, medikamenter kan også redusere unødvendig inflammasjon. Hvil tommelen og fingrene og unngå å gjøre ting som forårsaker smerter i senene dine.
– Anti-inflammatorisk laserterapi har dokumentert effekt
I kombinasjon med gode egentiltak som vist tidligere kan man også kombinere behandlingsforløpet med anti-inflammatorisk laserterapi (vanligvis utført av kiropraktor eller fysioterapeut). Studier har vist at laserterapi kan føre til mindre betennelse og mindre fortykkede seneskjeder ved behandling.1 Lette tøyeøvelser og leddmobilisering kan også fungere positivt.
Oppsummering
Tilnærmet alle med DeQuervains tenosynovitt bør benytte seg av ortopedisk håndleddsstøtteskinne i akuttfasen – også om natten for optimal effekt. Dette med tanke på å gi nødvendig avlastning og hvile til det skadde og betente området. Deretter kan man gradvis øke med mobilisering og lette tøyeøvelser etterhvert som tilstanden blir bedre.
VIDEO: 7 Øvelser for Bedre Håndfunksjon
I videoen ovenfor ser du 7 øvelser som kan hjelpe deg med å opprettholde bevegelighet og sirkulasjon i hendene. Kilde: Videoen er hentet fra Vondtklinikkene sin Youtube-kanal.