Slimposebetennelse i kneet (knebursitt)

Slimposebetennelse i kneet kan gi både hevelse, stivhet og smerter i kneet. Tilstander også kjent som knebursitt. Bursitt i kneet er betennelse i en liten væskefylt sekk (kalt en bursa eller slimpose) som ligger nær kneleddet. Slimposer reduserer friksjon og demper trykkpunkter mellom bein og sener, muskler og hud i nærheten av leddene.

– Knærne er spesielt utsatte for slimposebetennelser

Knærne våre er utsatte strukturer ved fall og skader. I kneet finner vi flere slimposer – og alle typer bursa i kneet kan bli betent. Men knebursitt oppstår oftest over kneskålen eller på innsiden av kneet under leddet.

– Smerter og stivhet

Knebursitt kan gi smerter og begrense bevegeligheten din. Ofte består behandlingen av knebursitt av en kombinasjon av egentiltak og fysikalsk behandling for å lindre smerte og betennelse. Spesielt viktig er det å kjøle ned kneet ved bruk av gjenbrukbar kuldepakning og knekompresjonsstøtte. En stivere knestøtte kan også være aktuelt ved mer betydelige slimposebetennelser – for å gi området enda mer støtte og hvile.

Symptomer på knebursitt

Tegn og symptomer på knebursitt varierer, avhengig av hvilken bursa som er rammet og hva som forårsaker betennelsen. Generelt kan den påvirkede delen av kneet føles varmt, ømt og hovent når du legger trykk på det. Man kan også føle smerte når man beveger seg eller til og med når man hviler.

– Fall og traumer kan gi tydelige hevelser og symptomer

Et voldsomt slag mot kneet kan føre til at symptomene oppstår raskt. Men de fleste tilfeller av knebursitt skyldes friksjon og irritasjon av slimposen i jobber som krever mye kneling på hardt underlag – derfor starter symptomene vanligvis gradvis og kan forverres over tid. For personer i disse yrkene er det viktig å bruke knestøtter i sitt daglige virke – og også kjøle ned knærne etter for mye belastning.

Årsaker til knebursitt

Knebursitt kan, blant annet, være forårsaket av:

• Hyppig og vedvarende trykkbelastning, for eksempel fra knelende, spesielt på harde overflater
• Overforbruk eller anstrengende aktiviteter
• Et direkte slag eller fall mot kneet
• Bakteriell infeksjon i bursa
• Komplikasjoner fra slitasjegikt, revmatisk artritt eller gikt i kneet

Risikofaktorer

Knebursitt er ikke en spesielt uvanlig diagnose. Men risikoen for å utvikle denne smertefulle lidelsen kan øke grunnet:

• Langvarig knestående arbeid: Folk som jobber på knærne i lange perioder – teppeleggere, rørleggere og gartnere – har økt risiko for knebursitt.
• Visse idretter: Sport som resulterer i direkte slag eller hyppige fall på kneet – som bryting, fotball og volleyball – kan øke risikoen for bursitt i kneet. Løpere kan utvikle smerte og betennelse i pes anserine bursa, som ligger på innsiden av kneet under leddet.
• Overvekt og slitasjegikt: Pes anserine bursitt, som påvirker den indre siden av kneet under leddet, forekommer oftere hos overvektige kvinner med slitasjegikt.

Forebygging

For å unngå knebursitt eller forhindre gjentakelse:

• Bruk knebeskyttere. Hvis du jobber på knærne eller deltar i idretter som setter knærne i fare, bruk polstring for å dempe og beskytte knærne.
• Ta regelmessige pauser. Hvis du er på knærne i en periode, ta regelmessige pauser for å strekke bena og hvile knærne.
• Unngå for mye sitting på huk. Overdreven eller gjentatt bøying av knærne øker belastningen på kneleddene.
• Styrke knær og lår ved hjelp av fysioterapeut.

Diagnosering

Klinikere (vanligvis idrettskiropraktor eller fysioterapeut) kan ofte stille en diagnose av knebursitt ved hjelp av en medisinsk anamnese og en funksjonell undersøkelse. Terapeuten vil da:

• Sammenligne tilstanden til begge knærne, spesielt hvis bare ett er smertefullt
• Trykke forsiktig på områder av kneet for å oppdage varme, hevelse og kilden til smerte
• Inspisere huden over det ømme området for rødhet eller andre tegn på infeksjon
• Bevege bena og knærne forsiktig for å bestemme kneets bevegelsesområde og om det gjør vondt å bøye eller bøye det

Bildediagnostisk utredning

For å hjelpe til med å utelukke skader som kan forårsake tegn og symptomer som ligner på bursitt, kan klinikeren din henvise deg en av følgende bildediagnostiske tester:

• Røntgen. Disse kan være nyttige for å avsløre et problem med et bein eller leddgikt.
• MR. Gullstandard ved knebursitt. Denne teknologien visualiserer bløtvev, akkurat som bursa.
• Ultralyd. Ved å bruke lydbølger for å produsere bilder i sanntid kan man se nærmere på bløtvevet i knærne. Utredningen har begrensninger grunnet at lydbølger ikke kan gå gjennom beinvev.

Behandling mot slimposebetennelse i kneet

Bursitt forbedres ofte over tid, så behandlingen er vanligvis rettet mot hvile og lindring av symptomer. Avhengig av årsaken til knebursitten og hvilken bursa som er påvirket, kan legen din anbefale en eller flere behandlingsmetoder.

Fysioterapi

Klinikeren din kan anbefale en fysioterapeut eller idrettskiropraktor, som kan hjelpe deg med å forbedre fleksibiliteten og styrke musklene. Denne behandlingen kan lindre smerte og redusere risikoen for tilbakevendende episoder av knebursitt.

Knestøtter

Beskyttende knestøtter kan hjelpe hvis du ikke kan unngå å knele i hverdagen – og bruken av kompresjonstøy kan bidra til forbedret blodsirkulasjon til de påvirkede områdene.

Egentiltak mot knebursitt

For å lindre smerte og ubehag ved knebursitt kan du:

• Hvile kneet. Avbryt aktiviteten som forårsaket knebursitt og unngå bevegelser som forverrer smertene dine.
• Ta reseptfrie betennelsesdempende midler. Kortvarig bruk av et antiinflammatorisk legemiddel kan bidra til å lindre smerte.
• Bruk ispose. Påfør kjøling på kneet i 15 minutter om gangen, flere ganger om dagen, til hevelsen reduseres og kneet ikke lenger føles varmt å ta på.
• Bruk kompresjon. Bruk av en komprimering som knestøtter kan bidra til å redusere hevelse.
• Hev kneet. Støtt opp det berørte benet på puter for å redusere hevelse i kneet.

VIDEO: 5 knestyrkeøvelser med strikk

I videoen nedenfor viser vi fram fem skånsomme knestyrkeøvelser. For å gjøre disse øvelsene på denne måten vil du trenge minibåndstrikker. Men øvelsene kan også gjøres uten.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen. Du kan se fullstendig oversikt over klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her.

Via lenkene ovenfor kan du lese mer om de ulike minibåndene – og hvordan de kan bidra til å gjøre treningen din både mer effektiv og skånsom.