Når kneet låser seg (årsaker, diagnoser, råd og øvelser)

At kneet låser seg kan kategoriseres i ‘ekte knelåsning’ og ‘pseudo-knelåsning’. Hvilken diagnose som forårsaker at kneet låser seg definerer kategorien.

Å oppleve at kneet låser seg kan være en skremmende og smertefull opplevelse. Definisjonen på en knelåsning er altså at kneet fullstendig låser seg i en enkelt posisjon – og at man, i en viss periode, ikke har mulighet til å hverken strekke det ut eller bøye det. Noen episoder vil bare vedvare i noen sekunder – andre kan vare lenger, det kommer rett og slett an på den underliggende årsaken. Særlig hvilken kategori knelåsningen er i spiller en sentral rolle.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse.”

To kategorier av knelåsning

Vi deler som nevnt episoder når kneet låser seg inn i to hovedkategorier. La oss se litt nærmere på de to kategoriene og hva de faktisk innebærer.

Ekte knelåsning

En ekte låsning i kneet innebærer en biomekanisk, fysisk blokkering hvor noe setter seg fast inne i kneleddet – og på den måten forhindrer bevegelse. Dette er definitivt den verste formen for knelåsning, men er også langt sjeldnere. Den vanlige kneposisjonen hvor dette forekommer er når beinet strekkes ut.

Pseudo-knelåsning

Ved denne typen av knelåsninger dreier det seg om at knebevegelsen hindres midlertidig av muskelspasmer. Låsningen er en beskyttelsesrespons og skyldes underliggende årsaker.

“I neste delen av artikkelen vil vi gå gjennom vanlige årsaker og diagnoser som forårsaker både ekte knelåsning og pseudo-knelåsning.”

Årsaker til ekte knelåsning

Ekte knelåsning skyldes altså at en fysisk årsak setter seg fast inne i kneleddet og blokkerer kneet fra å bevege seg. Dette kan være veldig frustrerende og smertefullt. La oss se nærmere på de to hovedårsakene.

1. Meniskskade

(Trykk på bildet dersom du vil lese mer om konservativ behandling mot meniskskader i kneet)

Inne i kneet har vi en medial menisk og en lateral menisk. Dette er bruskaktige strukturer som beskytter og bidrar til normal bevegelse i kneleddet. Hvis det forekommer en skade på denne brusken, for eksempel en bøttehankruptur (tenk på det som en flik av brusk som peker oppover), vil dette kunne medføre en fysisk blokkering av bevegelse i visse knestillinger.

– Man opererer sjeldent meniskskader i moderne tider

Etter at en rekke forskningsstudier har vist at kneopptrening har like god effekt som operasjon, og er tryggere, så opererer man sjeldent meniskskader i knærne lenger. Retningslinjene tilsier nå at personen da skal være under 35 år gammel – og at årsaken til meniskskaden skal være traumatisk betinget (altså ha oppstått akutt).

– Fokus på rehabiliteringstrening for meniskskader

Det er ikke enkelt å trene seg opp fra en meniskskade, og særlig i starten kan du oppleve at treningen kanskje irriterer eller gir knesmerter. Vi tilråder dòg på det sterkeste at du får kyndig veiledning fra en fysioterapeut når det kommer til rehabiliteringstrening. På denne måten vet du at du trener riktig og på en trygg måte. Ved rehabiliteringstrening for meniskskader er det vanlig at man bruker strikktrening (minibånd) for å gi skånsom og tilrettelagt trening.

2. Løst benfragment i kneet

Løse benfragmenter kan oppstå grunnet flere mulige årsaker. Men det vanligste er at det skyldes en større skademekanisme hvor det er mye fysiske krefter i spill. Dersom den løse benbiten setter seg fast på feil plass i kneet kan dette føre til at kneet låser seg. Vi har fire hovedårsaker som kan føre til dette:

• Kneskader (vanligvis med mye rotasjon i skademekanismen)
• Kneartrose (deler av skadet brusk og benvev kan løsne)
• Beinsporer (beinutvekster kan løsne og sette seg fast)
• Osteokondritt dissecans (betennelsestilstand i brusk/benvev)

Årsaker til pseudo-knelåsning

I motsetning til ekte knelåsning skyldes pseudo-knelåsning smertefulle muskelspasmer. Disse spasmene oppstår som en reaksjon på underliggende feilfunksjon i kneet – og bidrar til å forhindre bevegelse. Men det er altså ingenting fysisk inne i kneet som gir denne typen av låsning i kneet. Denne typen av knelåsningen vedvarer ofte bare i sekunder av gangen (men kan vare lenger også).

– Skyldes at ting ikke står bra til i kneet

Dersom vi opplever at kneet låser seg er det på tide å ta knehelsen på høyeste alvor. Ofte vil en rekke andre symptomer som leddstivhet, hevelse, betennelsesreaksjoner og knesmerter være tilstede.

Tiltak når kneet låser seg

For det første ønsker vi å understreke at du bør få kneet evaluert hos en idrettskiropraktor eller fysioterapeut. Terapeuten vil kunne stille en diagnose og sette deg i gang med et personlig rehabiliteringsprogram. I tillegg til dette kan det være aktuelt med fysikalsk behandling i form av muskelarbeid, uttøyninger og bruk av senevevsverktøy (ofte kalt Graston). For å gi kneet ditt avlastning kan du bruke knestøtter og, dersom det er hevelse, kjøle det ned med gjenbrukbar kuldepakning.

Øvelser når kneet låser seg

Vi har tidligere nevnt hvordan strikktrening brukes flittig innenfor rehabilitering av kneskader. Dette skyldes at denne treningsformen er både skånsom og effektiv. Intensiteten og frekvensen av treningen styres av knehelsen din – men på generelt grunnlag sier man gjerne at man kan utføre øvelsene annenhver dag. Nedenfor kan du se en video med et knestyrkeprogram med strikk.

VIDEO: Knestyrkeprogram med minibånd

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et knestyrkeprogram. Husk å alltid starte rolig og kontrollert. Ta hensyn til egen skadehistorikk.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her.