Knesmerter når jeg går ned trapper (diagnoser, årsaker og øvelser)

Hvorfor får jeg knesmerter når jeg går ned trapper? Her ser vi nærmere på mulige diagnoser og årsaker som kan gi deg knesmerter når du går nedover i trappen.

Noen kan oppleve smerter i knærne når de går i trapper. Disse smertene kan være milde og oppstå med jevne mellomrom, eller de kan være uutholdelige og hyppige. Det er mange ulike diagnoser som kan forårsake denne typen knesmerter, særlig de som påvirker kneskålen. Problemer med andre deler av kneleddet kan også utløse smerter.

– Flere mulige årsaker og diagnoser

I denne artikkelen tar vi for oss de vanligste årsakene til knesmerter i trapper og hvordan man kan håndtere denne typen smerter. Blant annet vil vi gå nærmere inn på hvordan du kan støtte opp kneet i dårlige perioder, gi lindring til kneet (inkludert nedkjøling med gjenbrukbar kuldepakning) og riktig opptrening av kneet (for å tåle mer belastning i trapper).

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse. Vi tilråder alltid å få vurdert knesmerter hos kyndig helsepersonell.”

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er også kjent som løperkne (runners knee). Denne diagnosen gir, karakteristisk sett, smerter rundt eller under kneskålen, noe som kan gjøre det vanskelig å gå i trapper. Det kan oppstå i ett eller begge knærne – og kan ramme både voksne og yngre.

Symptomer på patellofemoralt smertesyndrom

Noen av de vanligste symptomene er blant annet:

• Ømhet ved berøring av kneet
• Knakende eller gnissende lyder når kneet bøyes eller rettes ut
• Smerter rundt kneskålen
• Diffuse eller verkende smerter på forsiden av kneet
• Smerter etter å ha sittet med bøyde knær i en lengre periode
• Tiltagende smerter når du går i trapper

Disse symptomene begynner gradvis og kan forverres over tid dersom man ikke tar aktive grep.

Årsaker og risikofaktorer ved patellofemoralt smertesyndrom

Noen av årsakene innebærer blant annet:

• Svake lårmuskler
• Stramme hamstrings
• Svake fotbladssmuskler
• Overbelastning under trening og bevegelse
• En ustabil kneskål

Kort fortalt er muskelubalanse, og da særlig redusert styrke i lårene, en av hovedårsakene ved patellofemoralt smertesyndrom. Opptrening av stabilitetsmuskler i lår, hofter og legg – og da gjerne med strikk (minibånd eller yogabånd) – spiller alltid en sentral rolle ved denne typen knesmerter. Å bruke knestøtte ved mosjon kan også gi avlastning til kneet.

Kondromalasi patella

Patella er latin for kneskål. Kondromalasi patella er nedbrytning og oppmykning av brusken på patella – eller, mer spesifikt, baksiden av kneskålen. Diagnosen oppstår når lårbenet og kneskålen gnisser mot hverandre – og på den måten bryter ned brusken over tid. Tilstanden kan gi smerter og symptomer i baksiden av kneskålen og fremre del av kneet. Smertene forverres gjerne når du går opp eller ned trapper.

Symptomer på kondromalasi patella

Noen av symptomene på kondromalasi i patella er blant annet:

• Diffuse smerter bak, nedenfor og på sidene av kneskålen
• En følelse av at det knirker eller gnisser når du går ned trapper, løper i nedoverbakke eller gjør knebøy eller knebøyninger
• Smerter når du reiser deg opp etter å ha sittet en periode

Årsaker og risikofaktorer

Kondromalasi patella oppstår når det er:

• Unormal posisjonering av kneskålen
• Muskelubalanse eller muskelspenninger rundt kneet
• Flate føtter
• For mye belastning som involverer kneet (uten nok restitusjon)

Personer som er i risikosonen for å få kondromalasi patella er blant annet personer som:

• Har hatt en skade, vridning eller brudd som er relatert til kneskålen
• Er overvektige
• Har muskulær ubalanse i lår og rundt kneet
• Øker treningsmengden for raskt (for eksempel syklister og løpere)

Artrose i kneet

Kneartrose innebærer slitasjeforandringer i kneet – og blir også kalt slitasjegikt. Artrose er vanligere hos eldre mennesker og oppstår når brusken i kneet brytes ned over tid. Knesmerter under vektbærende aktiviteter, for eksempel trappegang, kan være et tidlig symptom på tilstanden.

– Kneartrose forekommer i fem stadier

Kneartrose kan deles inn i fem alvorlighetsgrader. Avhengig av graderingen, så kan personer med mer omfattende artrose i knærne ha betydelige smerter. I tidligere faser påvirker det gjerne ikke daglige aktiviteter i noen stor grad.

– Brusktap og beinsporer i kneet

Artrose i kneet innebærer altså at brusken i kneleddet gravis brytes ned. Dermed blir det redusert plass i kneleddet – som igjen kan føre til at lårbeinet og indre skinnebeinet trykker mer mot hverandre, og på den måten gir grunnlag for smerter og ytterligere slitasjeforandringer. Ved betydelig artrose kan det forekomme dannelse av beinsporer inne i kneet. Disse beinsporene dannes som en forsvarsmekanisme når kroppen forsøker å reparere brusk og beinvev.

Symptomer på kneartrose

Symptomene man opplever ved artrose i kneet vil variere basert på alvorlighetsgraden av slitasjeforandringene. Men vanlige symptomer inkluderer:

• Hevelse rundt kneleddet
• Knærne gir etter (kneet svikter)
• Muskelsvakhet rundt leddene
• Begrenset bevegelsesutslag
• Vondt og smerter ved lengre tids aktivitet
• Knirkende eller gnissende lyder inni knærne

Årsaker og risikofaktorer for å få artrose i kneet

Genetikk, muskulær ubalanse og slitasje er sentrale faktorer ved artrose. Andre årsaker kan inkludere:

• Alderdom
• Tidligere kneskader
• Overbelastning av det samme leddet over tid
• Muskulær ubalanse
• Overvekt

Grunnet annerledes vinkling mellom knær og hofter (q-vinkel), samt andre faktorer som svakere stabilitetsmuskulatur, har kvinner høyere risiko for å utvikle artrose i knærne.

Slimposebetennelse på innsiden av kneet (pes anserine bursitt)

Pes anserine slimposen, også kjent som en bursa, er en væskefylt poseaktig struktur på innsiden av kneleddet. Den har som hovedfunksjon å redusere gnisninger mellom indre skinnebeinet og adduktor-lårmusklene (som går ned fra innsiden av lårene). Dersom denne slimposen blir overbelastet, for eksempel grunnet for mye belastning på kort tid, kan den bli betent og hoven. Dette kalles en slimposebetennelse.

– Hevelse og væske på innsiden av kneet

Grunnet plasseringen av slimposen, og at den blir hoven, kan dette føre til smerter i kneet når man går opp eller ned trapper. Støtbelastningen fra å gå ned trapper kan være en spesielt stor belastning ved denne typen diagnose.

Symptomer på pes anserine bursitt

Smertene og hevelsen vil gradvis bli verre dersom man fortsetter å feilbelaste kneet. Tidlige intervensjoner i form av nedkjøling (gjenbrukbar kuldepakning) og bruk av avlastende knestøtter kan gi lindring – og bidra til at hevelsen i kneet reduserer seg.

• Smerter på innsiden av kneet eller indre skinnebeinet, cirka 5 til 7 cm nedenfor kneleddet
• Knesmerter som forverres når du trener eller går i trapper
• Hevelse eller ømhet i det berørte området (karakteristisk symptom)

Årsaker og risikofaktorer for slimposebetennelse i kneet

Pes anserinus-bursitt oppstår vanligvis når bursaen blir irritert, ofte som følge av overbelastning eller konstant friksjon. Følgende kan øke risikoen for å utvikle denne tilstanden:

• Yrker med mye belastning mot knærne
• Muskulær ubalanse (særlig svake hamstrings)
• Feil treningsprogresjon (øker treningsmengden for raskt)
• For mye løping i trapper
• Underliggende diagnoser som urinsyregikt, artrose og artritt

Diagnostisering av knesmerter når jeg går ned i trapper

En fysioterapeut eller idrettskiropraktor vil kunne hjelpe deg med å utrede knesmertene dine. Her vil de blant annet stille deg relevante spørsmål om symptomene dine – og gjennomføre en funksjonell kneundersøkelse. Dette kan inkludere spesialtester for å se etter spesifikke diagnoser. Dersom det er medisinsk indisert kan en kiropraktor eller lege henvise deg til bildediagnostisk utredning, da vanligvis i form av MR undersøkelse.

Forebygging av knesmerter når jeg går ned i trapper

RICE-protokollen er en av de mest kjente protokollene for egentiltak og egenbehandling. Den er også høyst aktuell når det kommer til lindring og forebygging av knesmerter når man går i trapper. RICE står for rest, ice, compression og elevation. Som kan oversettes til hvile, is, kompresjon og elevasjon.

RICE-protokollen

En av de vanligste hjemmebehandlingene mot knesmerter forårsaket av en skade er RICE:

• Hvile: Belastningsstyring – i form av at man unngår forverrende aktivitet.
• Is (nedkjøling): Å kjøle ned området med gjenbrukbar kuldepakning flere ganger om dagen kan bidra til redusere hevelse og væskeansamling. Særlig viktig ved diagnoser som inkluderer betennelsesreaksjoner.
• Kompresjon: Bruk av knestøtter kan gi avlastning og økt stabilitet til kneet.
• Elevasjon: Å holde beinet høyt kan bidra til å redusere hevelse i kneet. Væsken i kneet vil da følge gravitasjonskreftene og gå ned mot lymfeknutene i hoften – og deretter vil lymfesystemet absorbere væsken og få denne ut av kroppen gjennom vannlating.

Vi anbefaler ellers, som nevnt tidligere, at man oppsøker kyndig helsepersonell for utredning av knesmertene – som da kan hjelpe deg med å stille riktig diagnose.

Trening og øvelser mot knesmerter når jeg går i trapper

Som nevnt tidligere er muskelubalanse en sentral faktor når man opplever knesmerter når man går i trapper. Særlig viktig er det å nevne at utsiden av lårmusklene ofte er for stramme (ITB syndrom) og at baksiden av lårmusklene (hamstrings), samt hoftemusklene, gjerne er underaktive. To konkrete tiltak blir da å jobbe inn mot de anspente musklene ved bruk av skumrulle eller massasjeball – og trene opp musklene i lår, sete og hofter ved spesifikk strikktrening.

VIDEO: Knestyrkeøvelser med strikk

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram for knærne med strikk (minibånd). Innenfor rehabiliteringstrening for knær så er trening med strikk vurdert som en effektiv og skånsom treningsmetode – og egner seg derfor glimrende for deg som plages med knesmerter. Programmet kan utføres 2-3 ganger i uken. Antall repetisjoner pr øvelse kan du se i videoen. Men husk å ta hensyn til egen sykdomshistorikk.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her. De tilbyr utredning, behandling og rehabiliteringstrening.

Kreditering

Coverbilde: Wikimedia Commons – Paulo Valdivieso