Dupuytrens Kontraktur (Krokfinger / Triggerfinger)

Dupuytren’s kontraktur, også kalt Dupytrens sykdom, krokfinger eller triggerfinger – er en unormal fortykning av fasciaen, et lag vev under huden i håndflaten din hvor fingrene begynner.

Dette fortykkede området kan utvikle seg til en hard klump eller et tykt bånd. Over tid kan dette få en eller flere fingre til å krølle seg (sammentrekkes) eller bøye seg til siden eller inn mot håndflaten din.

“De vanligst rammede områdene er ringe- og lillefingrene. I mange tilfeller rammer tilstanden begge hendene. En sjelden gang kan føtter også rammes (da i form av plantar fibromatose).”

Egentiltak som triggerfinger-støtter bidrar til å holde den affekterte fingeren rett – også når man sover – og kan være en essensiell del for å forebygge utvikling av tilstanden.

Ovenfor ser du det vi kaller en krokfingerstøtte (triggerfingerstøtte). Den er fullt justerbar og har en innebygget solid aluminiumsplate inni som gjør at fingerstillingen opprettholdes (fullt utstrakt). Den kan også enkelt tilpasses til bruk på alle fingre (som vist på bildet inne på selve produktsiden).

“Trykk på bildet eller her for å lese mer om denne populære krokfingerstøtten.”

Hva forårsaker krokfinger / triggerfinger (Dupuytrens kontraktur)?

Dupuytren’s kontraktur antas å gå i arv (genetisk betinget). Den spesifikke årsaken er ikke kjent enda. Tilstanden kan også være forbundet med epigenetiske faktorer, sigarettrøyking, alkoholisme, diabetes, ernæringsmangler eller medisiner som blir brukt til behandling av epileptiske anfall.

“Har du et familiemedlem som er rammet av krokfinger? Da kan det være ekstra lurt å starte med forebyggende tiltak slik som håndøvelser, bruk av kompresjonshansker og daglig strekking av fingrene.”

Ovenfor ser du to anbefalte egentiltak. Det ene er kompresjonshansker som bidrar til økt sirkulasjon i området og på den måten opprettholder god bløtvevsmobilitet. Det andre er en spesifikk hånd og fingertrener som jobber motsatt vei av Dupuytrens – altså at den trener fingerstrekkerne versus fingerbøyerne. Det er jo altså sistnevnte som blir for stramme ved krokfinger.

Hvem har risiko for å utvikle Dupuytren’s kontraktur?

Det kan hende du har høyere risiko for Dupuytrens sammentrekning om du:

• Er eldre. Tilstanden begynner vanligvis i 50-60-årene.
• Er mann. Det er vanligere hos menn enn kvinner.
• Har en Skandinavisk eller Nord-Europeisk bakgrunn. Tilstanden er mest vanlig i familier som stammer fra disse regionene.
• Har familiehistorikk. Tilstanden går ofte igjen i familier, så den kan muligens arves.
• Tar medisin mot anfall. Dette er forbundet med enkelte medisiner som brukes til å behandle epileptiske anfall.
• Røyker eller misbruker alkohol
• Har diabetes

Hva er symptomene på krokfinger?

Vanlige symptomer kan inkludere:

• Å ikke være i stand til å legge hånden din flatt på et bord, med håndflaten ned (også kalt bordplatetesten)
• En eller flere små, ømme klumper (noduler) i håndflaten. Over tid går ofte ømheten vekk.
• Nodulene kan fortykke seg og sammentrekkes eller strammes. Dette kan føre til tykke vevbånd under huden i håndflaten.
• Sprekker eller hulrom i huden sammenklemmes av den sammentrukne fingeren. Disse områdene kan bli svært vonde med sår, som kan føre til tap av huden om de ikke heles ordentlig.
• Fingrene dras forover
• Du klarer ikke bruke hånden din like godt som før

“Symptomene på Dupuytren’s sammentrekning kan likne på andre helseproblemer. Du bør derfor alltid kontakte lege eller autorisert helsepersonell for diagnostisering. Tidlige intervensjoner i form av øvelser og fysikalsk behandling kan bidra til å forebygge utvikling av tilstanden.”

Hvordan diagnostiseres Dupuytren’s kontraktur?

Klinikeren kommer til å undersøke hånden din. Han eller hun kommer deretter til å teste fleksibiliteten og følsomhetsevnen i tommelen og fingrene dine. Gripeevne og knipestyrke kan også bli testet.

Klinikeren din vil så måle og ta notat over hvor noduler og bånd befinner seg på håndflaten din. Han eller hun vil måle hvor mye fingrene dine har krøllet eller sammentrukket seg. Det blir også utført målinger av bevegelighetsevnen på fingrene dine.

Disse målingene vil bli sammenliknet med senere målinger for å holde øye med om sykdommen forverres. De kan også benyttes til å finne ut om eventuelle behandlinger og egentiltak virker.

Hvordan behandles krokfinger / triggerfinger?

Klinikeren din oppretter en behandlingsplan for deg basert på:

• Alderen din og nåværende eller tidligere helsetilstand
• Hvor alvorlig tilfellet ditt er
• Hvor godt du tåler enkelte medikamenter, terapier eller behandlinger
• Om tilstanden din forventes å bli verre
• Hva du selv ønsker å gjøre

Det finnes ingen kur mot Dupuytrens kontraktur. Tilstanden er ikke farlig, men kan gi redusert hånd og fingerfunksjon – som jo er en helsemessig utfordring i seg selv.

Behandling av Dupuytrens kontraktur kan forsinke utviklingen av sykdommen eller hjelpe til med å lindre symptomene dine. Så med tanke på hvor viktige hendene våre er, så tilrådes det at man tar aktivt tak i problemet i en tidlig fase.

Behandlinger mot Dupuytrens kontraktur (krokfinger) kan inkludere:

• Operasjon. Dette er den vanligste behandlingen for alvorlige tilfeller. Den kan gjennomføres om du har begrenset bruksevne i hånden din. Under operasjoner for Dupuytrens sammentrekning gjør kirurgen et inngrep inn i hånden din og fjerner det fortykkede vevet. Dette kan forbedre bevegeligheten i fingrene dine. Enkelte opplever at sammentrekningene kommer tilbake. Da kan det hende de må opereres igjen.
• Injeksjoner med kortikosteroider kan virke gunstig for noen pasienter, spesifikt de med smertefulle noduler. Steroidinjeksjoner fungerer ikke for alle pasientene, og det rapporteres om tilbakefall i 50% av tilfellene. Kortikosteroidinjeksjoner kan føre til fettatrofi, pigmenteringsendringer og potensiell avrivning av sener.
• Fysikalske behandlinger kan inkludere laserterapi, senevevsverktøy og fysikalske behandlingsteknikker. Varme, for eksempel fra kompresjonshansker, kan fungere lindrende i mange tilfeller. Enkelte pasienter har også dratt nytte av å bruke en justerbar nattskinne eller krokfingerstrekker for å strekke ut håndleddene og fingrene. Jevnlig bevegelighetstrening av fingrene er helt nødvendig for å forebygge mot fastlåsning.

Konservative Framgangsmåter

Fysioterapeutiske behandlinger kan være ultralydbølger, laserterapi, varme, massasje, skinner for å strekke leddene, samt en rekke fingerbevegelser for å forhindre fastlåsninger.

• I mange tilfeller kreves det langvarige fysioterapeutiske tiltak for å gjenopprette funksjonsevnen.

Pasientene begynner oftest med håndterapi fordi:

• Å opprettholde bevegelighetsevnen i hånden og fingrene er viktig (til mange daglige gjøremål og aktiviteter)

Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved ubehandlet Dupuytrens kontraktur?

Over tid kan du få problemer med å bruke hånden din til enkelte oppgaver. Det kan hende du ikke klarer å gripe tak i større gjenstander eller rette ut fingrene dine. Så det anbefales på det sterkeste at man tar aktivt tak i problematikken.