Artritt i Tærne: Årsaker, Symptomer og Behandling

Artritt i tærne innebærer betennelse av leddene i framfoten. Leddet som oftest blir rammet er metatarsofalangealleddet (MTP) som sammenkobler stortåen til resten av foten. Symptomer på tåartritt likner på de man opplever når artritt rammer andre ledd: ømhet, hevelser, stivhet og smerter.

– Vanlige årsaker inkluderer slitasjegikt og revmatisme

De vanligste årsakene til artritt i tærne er slitasje (degenerasjon) og revmatisk artritt (RA), en autoimmun revmatisk sykdom. Skader som forårsakes av ulykker eller gikt kan også forårsake artritt i tærne. Behandlingsalternativene avhenger av årsak og alvorlighetsgrad: Fysioterapi, tåskillere, laserterapi og reseptfrie smertestillende medikamenter kan hjelpe med å lindre hevelser og smerter, men i alvorlige og sjeldnere tilfeller kan kirurgiske inngrep kreves for å gjenopprette funksjonstapet.

“Tips: Hallux valgus støtte og tåskillere er to populære egentiltak som kan avlaste tærne og gi økt støtte. På bunnen av artikkelen kan du også se et treningsprogram med gode øvelser for føttene dine.”

Symptomer på artritt i tærne

Symptomer på artritt kan komme og gå eller være konstante og begrensende. Det kan hende du våkner opp en morgen med smerter og hevelser i en eller flere tær, eller du kan legge merke til en gradvis forverring fra mild sårhet til økende ubehag og endringer av utseendet på tærne dine over tid.

– Symptomene kan variere

Symptomene dine vil avhenge av hva slags type eller årsak som ligger bak artritten i tærne dine, men du vil typisk oppleve:

• Smerter og sårhet ved basen av stortåa: Den vil mest sannsynlig blusse opp når du står eller går og forsvinner når du slutter å bruke føttene. Etter intens aktivitet kan det ta timer og til og med dager å hente seg inn igjen.
• Hevelser: Leddene i tærne er bittesmå: Oppsamling av selv små mengder væske kan føre til at tærne føles «fyldige» eller blir vanskelige å bøye.
• Begrenset bevegelighet: Bevegeligheten kan være begrenset på grunn av hevelsene i tillegg til tap av bruskvev mellom beinet og leddene som lar dem bevege seg ordentlig. Smerter og stivhet kan forverres ved kaldt, fuktig vær.
• Rødhet og varme: Inflammasjon fører til at blodårene blir bredere for å tilføre mer blod til de rammede områdene, som gjør at de blir varme å ta på og rødaktige i utseende.
• Misdannelser: Dette inkluderer beinutskudd (osteofytter), knyster, hammertær osv. Dette kan påvirke måten du går på, og også endre utseendet på foten fordi det er for lite mykvev rundt tærne til å skjule dem. I enkelte mennesker kan misdannelsene føre til trykksår, liktorner eller blemmer.
• Nummenhet: Hevelser og endringer i strukturene i føttene kan sammenklemme nervene, som fører til nummenhet, svie eller prikking.4
• Klikke- eller poppelyder: Tåleddene kan lage lyder, siden bruskvevet som vanligvis støtter opp rundt de sammenfestede beinene i leddet slites vekk, som lar harde beinoverflater klinke sammen.

Typer og Årsaker

Det finnes mange forskjellige typer artrose og artritt. Blant de ulike typene finner vi:

• Osteoartrose: Selv om den ansees som ikke-inflammatorisk involverer også OA en viss grad av betennelse. Den utvikler seg når bruskvevet som støtter opp mellom knoklene i ledd slites vekk på grunn av tid eller skader (slik som å komme borti tåa på ulike kanter).5 Osteoartrose i stortåen kalles for «hallux rigidus».
• Revmatisk artritt: Inflammasjon og derfor rødhet, varmefølelse og hevelser er mer fremhevet for de med RA. Fordi hele kroppen blir rammet kan du også oppleve utmattelse eller andre systemiske symptomer.
• Urinsyregikt: Også kjent som krystallartritt – forårsakes på grunn av dannelse av urinsyrekrystaller i et ledd (oftest i stortåa). Tilstanden assosieres særlig med genetikk og nyrefunksjon, men kosthold, alkoholbruk og sykelig overvekt er medvirkende risikofaktorer.
• Psoriatisk artritt: Som med RA er psoriatisk artrose en autoimmun sykdom hvor karakteristiske hudsår kommer før symptomene på artrose.

Risikofaktorer for tåartritt inkluderer overvekt, siden ekstra kilo legger mer press på vektbærende ledd. I tillegg kan regelmessig og forlenget bruk av stramtsittende eller høyhælede sko forverre leddtilstanden.

Diagnostisering av leddbetennelse i tærne

Om du opplever symptomer på tåartritt kan du få undersøkt tilstanden hos din fastlege, moderne kiropraktor eller fysioterapeut. Diagnostiseringsprosessen vil mest sannsynlig inkludere:

• Spørsmål om sykehistorikk (anamnese)
• En fysisk undersøkelse av foten din og tærne dine
• Røntgenbilder for å vurdere beinstrukturene i tærne dine, evaluere eventuelt brusktap og visualisere beinmisdannelser. Det er mulig at du får røntgenbildene tatt mens du står oppreist for å fremheve hvordan kroppsvekten din påvirker strukturen i foten.
• Blodprøver kan gjennomføres med fokus på spesifikke proteiner, antistoffer eller urinsyre for å indikere revmatisk artritt eller gikt.
• Leddaspirasjon, hvor væskeinnholdet i et ledd suges opp for å undersøke etter infeksjoner eller urinsyrekrystaller. Resultatene kan utelukke andre medisinske tilstanden eller former for artrose.

Behandling og egentiltak mot artritt i tærne

Behandling mot artritt i tærne begynner alltid med det enkleste først. Det er svært sjeldent nødvendig å hoppe direkte til kirurgi og inngrep. De aller fleste klarer seg fint med bruk av egentiltak, anti-inflammatoriske medikamenter og støtteavlastning:

Kulde- og Varmeterapi

Om du opplever vesentlig inflammasjon, spesielt etter en aktivitet eller en lang dag stående på føttene, kan isbehandling hindre blodstrømningen og lindre hevelser og rødhet. Før aktivitet kan bruk av varmebehandling varme opp og løsne opp musklene i underfoten så det blir enklere å bevege tærne.

Anti-inflammatoriske Medikamenter

Orale ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs) kan hjelpe deg med å lindre hevelser og fjerne ubehag forbundet med artritt i tærne. Konsulter alltid med din fastlege angående medikamentbruk.

Kortisoninjeksjon

En injeksjon med kortison innebærer at en kraftig anti-inflammatorisk medisin blir sprøytet direkte inn i betennelsesområdet. Resultatene har tendens til ikke å vare så lenge, men om du opplever kraftige forverringer som ikke lar seg roe med andre behandlinger kan en kortisoninjeksjon muligens føre til tydelig forbedring.

Fottøy og Tåstøtter

Invester i kvalitetssko og hjelpemidler som gir fotbuestøtte, sjokkabsorbering og har andre egenskaper som hjelper deg med å beskytte tærne dine og forhindrer forverring av symptomene på artritt i tærne. Tåstøtter og tåskillere kan hjelpe deg med å fordele belastningen og støtte opp både framfot og tærne dine. Kompresjonssokker kan også bidra til bedret sirkulasjon i føttene dine.

Fotøvelser og sirkulasjonsøvelser

Det kan være nyttig å gjøre daglige fotøvelser for å stimulere økt sirkulasjon og funksjon (se video med øvelser nedenfor). En fotmassasjerulle kan også hjelpe deg med å løse opp i anspente fotmuskler og stimulere sirkulasjon til de smertefulle områdene.

VIDEO: Øvelser for Fot og Ankel

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer.