Årsaker og behandling av hovne fingerledd

Hovne fingerledd kan skyldes skader, betennelse, infeksjon og sykdom. Lær mer om årsaker og diagnoser som kan gi hovne fingerledd – og hvordan de behandles.

Hovne fingerledd er ofte et resultat av inflammasjonsprosesser som kan skyldes infeksjon, skade eller sykdom. Hevelsen kan være akutt (plutselig og kortvarig), forårsaket av et brudd, et infisert kutt eller en “klemt finger”. Eller den kan skyldes en kronisk (vedvarende eller tilbakevendende) tilstand som artrose, leddgikt eller urinsyregikt. Andre årsaker inkluderer Heberdensknuter og Bouchardsknuter. Vi vil også se nærmere på gode råd som bruk av kompresjonshansker, lindrende varmesalve, arnicakrem og ortopedisk støtteskinne.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse. Vi tilråder alltid å få vurdert håndsmerter hos kyndig helsepersonell.”

Årsaker til hovne fingerledd

Denne artikkelen vil gå gjennom noen av de vanligste årsakene til hovne fingerledd og forklare hvordan de diagnostiseres og behandles. En rekke tilstander kan forårsake hevelse i fingerleddene. De fleste kommer av betennelse, men det finnes også andre årsaker.

Skade

Skader på fingrene omfatter “klemming” av fingeren, bløtvevsskader, klemskader eller direkte traumer mot hånden eller fingrene. Slike skader kan føre til:

• Hematom (en ansamling av blod under huden)
• Benbrudd
• Forstuet eller vridd muskel
• Subluksasjon av ledd (ledd som er “ute av ledd”)
• Avrevet sene

Etter en skade reagerer kroppen med en inflammasjonsprosess som øker blodsirkulasjonen i det berørte området for å fremme skadetilheling og fjerne døde celler. Dette fører igjen til hevelse, rødhet, varme og smerter.

Ovenfor ser du to produkter som kan være gode dersom du har skadet deg. Fordelen med disse to er at de støtter og gir økt stabilitet, men uten å legge for mye trykk på områdene. Du kan klikke på lenkene ovenfor for å lese mer om dem og hvordan de kan hjelpe deg.

Infeksjon

Hovne fingerledd kan også bli forårsaket av en infeksjon. Bakterien Staphylococcus aureus (eller Stafylokokker som man kaller det)  er den vanligste årsaken til dette. Ved en bløtvevsskade kan den påfølgende betennelsen føre til at huden og det underliggende vevet hovner opp.

– Septisk artritt er svært farlig og gir høy feber

Hos enkelte personer kan infeksjonen utvikle seg og påvirke selve leddet, noe som fører til en tilstand som kalles septisk artritt. I tillegg til hevelse i leddene kan septisk artritt føre til høy feber, frysninger og smerter i kroppen. Hvis infeksjonen ikke behandles, kan den føre til alvorlige leddskader.

Risikofaktorer for septisk artritt er blant annet:

• Høy alder (vanligvis 80 år og eldre)
• Diabetes
• Revmatisk artritt
• Nylig utført leddkirurgi
• Hofte eller kneprotese
• Narkotika-injisering
• Immunsuppressive medisiner
• Å ha nedsatt immunforsvar

Artrose (slitasjegikt)

Artrose er ofte kalt “slitasjegikt”. Det er en tilstand der langvarig belastning og aldring på et ledd fører til nedbrytning av brusk og slitasjeforandringer.

Artrose er ikke betennelsesfremkallende, men kan føre til betennelsesreaksjoner når brusk går tapt og ben begynner å gnisse mot ben. Dette kan føre til unormal reformering av ben, noe som resulterer i beinsporer, ledd-deformitet, smerter og tap av bevegelighet i leddene. Det er vanlig at leddene i hånden rammes, og da vanligvis ikke-symmetrisk. I motsetning til revmatisk artritt som rammer symmetrisk.

Risikofaktorer for håndartrose innebærer blant annet:

• Å være eldre
• Å være kvinne
• Å ha artrose i familien
• Yrker som innebærer gjentatte, repetitive håndbevegelser (f.eks. frisør eller baker)

Hvis man er i et utsatt yrke hvor hverdagen innebærer mye repetitiv belastning er det viktig å komme problemet i forkjøpet. Å bruke kompresjonshansker og aktivt trene opp hendene til å tåle mer belastning kan være med på å forebygge skader og betennelse.

Leddgikt (revmatisk artritt)

Revmatisk artritt (ofte forkortet RA) er en revmatisk, inflammatorisk autoimmun sykdom der immunsystemet angriper leddene (vanligvis samme ledd på begge sider av kroppen). Dette immunangrepet skjer i episoder og forårsaker leddsmerter, stivhet og, i alvorlige tilfeller, deformitet i leddene. Det er vanlig at leddene i hender og fingre rammes spesielt hardt.

Årsaken til revmatisk artritt er ukjent, men risikofaktorer innebærer blant annet:

• Å være over 60 år
• Å være kvinne
• Å ha RA i familien
• Røyking
• Første gang man er gravid
• Overvekt

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt (ofte forkortet PsA) er en annen autoimmun, inflammatorisk artritt som forårsaker leddsmerter og stivhet. Omtrent 30% av personer med hudsykdommen psoriasis utvikler psoriasisartritt.

– Kan føre til pølsefingre

De distale interfalangeale leddene i fingrene – leddene nærmest fingertuppene – rammes oftest av psoriasisartritt. PsA kjennetegnes også av daktylitt (også kalt “pølsefingre”) , der fingrene eller tærne hovner opp og blir pølselignende.

Psoriasisartritt ledsages ofte av symptomer og kliniske tegn som utmattelse, neglegroper, tap av negler, magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse, diaré og uveitt (betennelse i øyets midtre lag).

Risikofaktorer er blant annet:

• Å ha hudsykdommen psoriasis
• Å være mellom 30 og 50 år
• PsA i familien
• Røyking
• Overvekt

Heberdensknuter og bouchardsknuter

Små bruskutvekster på fingrene? Med utgangspunkt i illustrasjonen ovenfor kan du se hvordan Heberdensknuter og Bouchardsknuter kan føre til hevelser og utvekster i spesifikke fingerledd. Hvis det oppstår i det ytterste fingerleddet kalles det Heberdensknuter, og hvis det forekommer i det nedre kalles det Bouchardsknuter. Du kan lese mer om dette i artikkelen vi har skrevet om denne tematikken her.

Urinsyregikt

Urinsyregikt, også kalt podagra, er en annen type leddgikt som ikke er autoimmun, og som skyldes opphopning av urinsyre i blodet. Urinsyren krystalliserer seg, noe som fører til at det dannes harde klynger av urinsyrekrystaller i et ledd, såkalte tophi. Det er vanligst at stortåen rammes, men også andre tær og fingre kan rammes.

– Kan gi betydelige leddsmerter i leddet som er rammet

Urinsyregikt kan forårsake uutholdelige leddsmerter, hevelse og stivhet. Ubehandlet kan tophi føre til infeksjoner, sårdannelse i huden (åpne sår) og nevropati (nummenhet eller stikkende følelse) på grunn av at nerver kommer i klem i leddene.

Risikofaktorer for urinsyregikt inkluderer blant annet:

• Høyere alder
• Er mann
• Kronisk nyresykdom
• Bruk av vanndrivende midler (“diuretika”)
• Overvektighet
• Et kosthold med høyt innhold av puriner

Få symptomene og smertene undersøkt

Hvis du opplever vedvarende stivhet og smerter i hendene og fingrene, er det viktig å snakke med autorisert helsepersonell om symptomene dine. Dette er spesielt viktig hvis symptomene blir gradvis verre eller ikke lindres av egentiltak. Husk at du alltid kan stille Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse spørsmål, helt uforpliktende, og få svar fra autorisert helsepersonell – inkludert fysioterapeut eller kiropraktor. Lenken til klinikkoversikten deres åpner i et nytt leservindu.

 VIDEO: 7 øvelser mot håndartrose

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram for å fremme økt bevegelighet og sirkulasjon i hender og fingre. Øvelsene kan utføres 5 ganger i uken. Husk å ta hensyn til egen dagsform og sykdomshistorikk.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her. De tilbyr helhetlig utredning, moderne behandling og individualisert rehabiliteringstrening. Du kan også stille dem spørsmål om dine egne plager og smerter.

Kilder og referanser: Årsaker og behandling av hovne fingerledd

Coverbilde: iStockPhoto (lisensiert bruk). Stock photo ID:1188861544 Credit: Doucefleur

Artikkelen er kvalitetssjekket og redigert av offentlig autorisert helsepersonell v/ Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse